20 år og mamma -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Et liv i flammer!

Helt ærlig så føles det ut som om jeg har levd store deler av mitt liv i flammer. Helt siden jeg startet på ungdomsskolen så har det så og si bare vært motgang hele veien. Og klart man blir sliten av det. Det å brenne seg gang på gang er noe som gjør veldig vondt. Og det å stå midt i stormen hele tiden gjør et menneske kaldt. Jeg er faktisk ikke mer enn 20 år, men jeg har opplevd ting et menneske aldri skal trenge å oppleve. Jeg har en livshistorie som sjokkerer andre, og hadde jeg fortalt absolutt alt hvordan det var så hadde alle blitt overrasket. Jeg holder veldig mye inni meg, og akkurat nå tror jeg ikke det er et eneste menneske som vet hvordan jeg har det. Utad kan jeg virke veldig glad, men når jeg er alene så er ting veldig annerledes. Jeg har jo skrevet et innlegg tidligere denne uken om at jeg er lykkelig, men jeg tror helt ærlig at jeg aldri kommer til å bli helt lykkelig. Jeg har mistet en person som var min bedre halvdel, en person som jeg så opp til og skulle vokse opp sammen med. En storebror som alltid var der, som aldri snudde ryggen til meg uansett hva det var. En jeg kunne dele absolutt alt med! Nå nærmer det seg jul igjen, og jeg hater opprinnelig julen fordi det alltid er noe som mangler. Jeg har mistet mange personer oppigjennom, og jeg selv er en person som knytter meg fort til mennesker! Jeg har hatt mange sorger som jeg enda ikke har jobbet meg igjennom, fordi at jeg aldri har rukket å gjøre meg ferdig med en sorg før jeg har fått en ny. For fire år siden tok det virkelig overhånd, jeg hadde aldri sett den komme. Den beskjeden om at min egen bror var død. Jeg reagerte med et sinne, ikke noe annet enn et stort sinne! Hvordan var det mulig? Jeg har ingen ord som kan beskrive mine følelser rundt akkurat dette. Jeg prater nesten ikke om det lenger, for jeg føler alle forventer at det er glemt nå som det har gått fire år. For meg vil det aldri bli glemt, savnet blir større og større, samtidig som sorgen blir lettere. Mange vil nok se på dette som syting og klaging, men jeg trenger virkelig å skrive litt om det her. Jeg valgte å rømme fra virkeligheten i en lang periode, jeg gjorde alt jeg kunne for å ikke tenke på det. Men så kom dagen, den dagen jeg faktisk var nødt til å møte virkeligheten og sannheten. Nesten et år hadde allerede gått. Og jeg endte opp med å få en stor angst! En dødsangst som var så stor at jeg måtte ha noen som satt der å passet på meg mens jeg sov. Jeg var livredd for at jeg skulle dø, jeg trodde hele tiden at jeg skulle det. Plutselig fikk jeg ikke puste, plutselig kjente jeg lammelser i kroppen, hjerte slo hardt og fort, jeg var sikker på at livets strengeste straff hadde kommet, nemlig døden. Sånn her hadde jeg det hver eneste dag i tre måneder. Det verste med alt var den følelsen av å ikke bli trodd, for ingen hadde forståelse for det. Leger medisinerte meg til den store gullmedalje, og menneskene rundt meg reagerte med å bli sinte eller oppgitt. Klart at dem ble slitne av å meg rundt dem som ikke klarte å være et vanlig menneske og fungere som et menneske skal gjøre. Jeg fikk etterhvert sosialangst oppå alt sammen! Jeg klarte ikke lenger å gå ut blant andre mennesker. Jeg fikk virkelig ikke puste når jeg var rundt mennesker jeg ikke kjente. Jeg satte meg ned til slutt å gråt foran min egen mamma, jeg husker veldig godt hva jeg sa, jeg fortalte hun at jeg var så sliten og at hjerte mitt var slitent. Og at jeg rett og slett ikke orket å ha det sånn her lenger. Hvordan skal man reagere når sin egen datter kommer å forteller noe sånt? Jeg fikk beskjed om at jeg måtte slappe av og legge meg til å sove, men det å sove var jo en av mine største frykter. En dag når jeg kom til legevakta møtte jeg en lege som jeg tenker har reddet mitt liv. Han sa til meg, du kan bli helt frisk. Jeg knakk i sammen, det var det eneste jeg ønsket. Han ba meg kutte absolutt alt av medisiner, å ba man overgå angsten min mer og mer for hver dag som går. Jeg gjorde som han sa, for det hørtes så riktig ut det han sa. Jeg begynte å tvinge meg selv til å overgå angsten min litt og litt for hver dag som gikk, og etterhvert så ble jeg kvitt den. Utrolig men sant! Den dag i dag så vet jeg hva er angst er, og jeg har kjent på følelsen mange ganger. Jeg tillater den aldri å komme helt innpå meg, for det skjer ikke noen gang igjen at jeg skal få en så stor angst tilbake. 

Jeg har tusen ting å tenke på hele tiden, I mitt liv så skjer det alltid noe negativt uansett hva jeg gjør, det er sikkert sånn for alle. Det er bare det at jeg tenker at det er veldig mye hos akkurat meg. De flammene brenner hele tiden, og det er bare tids spørsmål om når dem vil treffe meg igjen. Det gjør så vond å bli brent gang på gang! Man sier at ''brent barn, skyr ilden'', for meg blåser ilden alltid så den treffer meg uansett hvor mye jeg går unna. Jeg føler det ofte blir glemt av andre at jeg også bare er et menneske, med like mye følelser som andre. Jeg har faktisk følelser, jeg er faktisk bare et menneske, jeg er et menneske som har kjempet for livet mitt i mange år. 

  • Forlovelse ringen er på

    Jeg hadde egentlig forventet meg spørsmål angående det at forlovelse ringen fortsatt sitter på fingeren min, jeg har gått offentlig lenge nå med den på. Og i dag først kom spørsmålene om hvorfor jeg ikke har tatt den av. Og greia er at hver gang jeg tar den ringen av meg så går jeg hele tiden å føler at jeg har mistet noe, jeg føler meg liksom helt naken uten den. Så derfor bruker jeg den fortsatt, selv om det sikkert er helt patetisk for dere. Jeg er ikke forlovet lenger, men velger uansett å ha på meg ringen. Den er jo veldig fin, pluss at jeg fikk den av han som er min aller beste venn i dag. Så nei, jeg ser ikke noe grunn til å stresse med å ta den av! Jeg er fortsatt singel, og det har jeg tenkt til å være en god stund framover. :) 

  • Jeg er lykkelig

    Det har jo vært full kaos rundt meg i over lengre tid, noe som ikke er en hemmelighet. Og det er litt rart at jeg nå klarer å sitte her med et smil på munnen og tenke så positivt som det jeg gjør. For det er jo faktisk ikke mer enn to måneder siden jeg mistet et barn, og etter det skjedde det egentlig bare masse dritt, Og jeg slet veldig, helt til jeg innså at det ikke hjelper å gi opp. Jeg fortsatte å kjempe, og her sitter jeg i dag i nytt hjem og fått meg ny jobb. Jeg har kun ekte folk rundt meg! Jeg er så takknemlig og lykkelig, jeg kunne ikke hatt det bedre enn hva jeg har nå. Jeg blir faktisk stolt av meg selv, jeg har klart masse på veldig kort tid. Jeg trodde jo at livet var over for bare et par uker siden, jeg var så sliten og lei meg osv. Nå sitter jeg her med et ekte smil og bare overser all negativitet, jeg er tilbake nok en gang enda sterkere! :) 

  • Glem det, dere skal ikke knekke meg!

    Jeg skrev jo et innlegg i full frustrasjon om at jeg velger å slutte med blogging. Jeg ble veldig langt nede og det at mennesker som jeg ikke aner hvem er ville dra meg enda lenger ned gjorde meg bare sliten. Men jeg har sittet å tenkt i hele dag, uten bloggen så får jeg ikke helt ro inni meg. Jeg har så mye å komme med, så mye nytt og positivt, som jeg ønsker å dele. Hvorfor skal jeg la mine haters vinne? Mennesker som hater meg og som ikke kjenner meg betyr svært lite for meg. Jeg kan få hat, det er bare å hate meg så mye dere vil. Men det verste jeg vet er at dere som hele tiden skal skrive dritt, dere setter dere alltid som anonym eller bruker et falskt navn. Hvis dere skal komme med dritt om meg og mitt liv så skriv navnet deres og bevis at dere faktisk står for det dere sier! 

    Jeg er tilbake og dere kan ikke knekke meg, jeg reiser meg etter en hver eneste vanskelig situasjon. For hver gang jeg reiser meg så blir jeg sterkere, det skal veldig mye til for at jeg skal knekkes, jeg vet helt ærlig ikke det er mulig! :)

  • Jeg slutter å blogge!

    Ja, du leser riktig på overskriften. Jeg slutter virkelig å blogge, etter veldig mange år. Bloggen har gitt meg så mye, det har vært så mange år med mye fint og mye dritt. Jeg har følt på det å bli likt og det å bli hatet. Jeg syntes selv at jeg har fått mye ufortjent dritt, men hva kan man forvente seg når man velger å være åpen og ærlig om ting. Jeg kom meg til 3.plass, etter en liten stund valgte jeg å ta avstand fra alt av sosiale medier. Jeg fikk det helt forferdelig med meg selv, fordi jeg hele tiden ble hengt ut og 80% av kommentarene var bare dritt. Jeg vet at jeg ikke skal ta meg nær av anonyme kommentarer, men jeg er et menneske jeg også. Jeg husker en kommentar så godt, den sitter virkelig støkt i meg. Jeg ble fortalt at jeg løy bort fakta om døden til broren min, og at han var en narkoman osv. Akkurat som om noen skal komme til meg som stod han nærmest av alle å fortelle hva som skjedde og hvordan han var. Det er helt utrolig, og den sitter i meg enda. 4 år senere liksom, at noen mennesker kan være så slemme overrasker meg veldig. Nå har jeg igjen hatt en ny uke med masse dritt kommentarer, det var det siste jeg trengte. Begeret mitt har rent over, jeg vil egentlig kunne se på bloggen som en verdi i mitt liv. Men når jeg sitter igjen helt utslitt og har gråtet meg til søvn flere dager på rad på grunn av kommentarer jeg får. Så er det nok for min del, jeg vil ikke lenger dele mitt liv og mine meninger offentlig. Jeg har andre verdier i livet mitt som er viktigere enn det her. Jeg skal kunne ha det bra med meg selv, og det har jeg ikke når jeg blogger. 

    Så jeg vil takke for meg, og tusen takk for at dere har fulgt min blogg! Jeg vil også gi en ekstra stor takk til alle mine haters, som faktisk kastet bort tiden sin på å trykke inn og legge til en kommentar som anonym. :) 

    -Silje Granhaug 

  • Får du ikke svar?

    Jeg ser det har kommet noen kommentarer på at dere ikke får svar av meg på facebook etter at dere har prøvd å sende flere meldinger. Og at jeg ikke legger ut ting og svarer på ting osv. Det er nettopp fordi jeg ikke lenger har den samme facebook-brukeren. Jeg har ny og jeg har også måtte opprette en ny facebook-side som jeg kommer til å dele innlegg og konkurranser på. Så da må dere gjerne like den om dere ønsker å være med på å følge min blogg og mine konkurranser framover. 

    Facebook-side: GranhaugBlogg

    https://www.facebook.com/GranhaugBlogg-1492992920781906/?view_public_for=1492992920781906

  • En stor lykke!

    I dag hadde Ella en time på Akershus universitetssykehus, noe som jeg var veldig spent på. Hun ble operert i mars, og rett før operasjonen fant dem ut at det ikke var noe bevegelse i trommehinnen. Noe som tilsa at hun hørte ekstremt dårlig! Helt ærlig så har jeg aldri tenkt den tanken at hun hører noe mindre enn andre, for hun hører når jeg snakker til hun og hun har språk. Så det kom som en stor overraskelse for meg. Hun skulle allikevel fjerne en god del falske mandler rundt denne tiden her, så da ble det avgjort at dem skulle legge inn dren samtidig. Etter operasjonen sa kirurgen at han ikke trengte å legge dren på henne for det var ikke noe veske som tettet der, noe han så etter at han hadde tatt hull på en tommehinne. 

    I dag var hun på kontroll for å ta nye tester av hørselen. Jeg var kjempe spent på hva resultatet skulle bli i dag. Og det ble som jeg håpet og egentlig forventet, hun hører helt normalt og begge trommehinnene beveget seg som dem skulle. Det er en stor lykke, ingenting gjør jeg mer glad enn at jeg får beskjed om at hun er helt frisk og fin. :)

  • En helt ny start!

    Hei, alle mine fantastiske lesere! 

    Nå er jeg tilbake etter en lang og vanskelig periode. Det har skjedd en god del som jeg ikke har tenkt til å dele helt enda, men jeg kan si at jeg har hatt det veldig tøft. Endelig kan jeg se lysere på livet igjen, for nå begynner egentlig alle brikkene å falle på plass. Sannheter kommer fram og jeg kjenner egentlig at jeg må legge ting bak meg å gå videre. Hvis man skal komme noen vei her i livet så kan man ikke henge fast i fortid, man må lære seg å se framover og leve med framtiden. Jeg har en lang og vanskelig fortid, og jeg skal ikke lyve å si at det ikke preger meg den dag i dag. Men jeg velger å jobbe meg igjennom alt for jeg trenger virkelig en helt ny start og legge absolutt alt sammen bak meg! 

    Jeg kommer tilbake på bloggen nå som en helt ny Silje, nå er det ikke lenger fokus på fortid, men på en spennende framtid!

  • Kjære Anna Rasmussen, jeg har ingen respekt lenger...

    Jeg er en av de som faktisk har forsvart deg hele tiden, jeg har sagt til deg hva jeg mener og hvor mye respekt jeg har for deg. Jeg har hatt respekt for deg siden du faktisk har klart det å ta ansvaret for tre barn så og si alene i en veldig ung alder. Det at du har klart å stå oppreist i stormen står det også stor respekt av, jeg har selv hatt en plass på topplisten, jeg vet at det er tøft og at det fører med veldig mye dritt. Men akkurat i dag har jeg mistet en god del respekt for deg, du har sex på tv.. Altså hallo? Er det sånn at du ønsker at barna dine skal sitte å se på at du har sex? Jeg har virkelig ingen forståelse for at du har sex foran et kamra som du skal gi i fra deg og dele videoen til hele verden. Ja sex er naturlig, jeg har sex jeg også! Men jeg hadde da aldri delt det på en video til hele verden, det er noe som kalles et privatliv. Selv du som er såpass kjent skal også ha et privatliv. Tenker du på framtiden til barna dine i det hele tatt når du velger å gjøre noe sånt som dette? Tror du dem blir stolt av å se på at du har sex foran hele verden? Hvordan hadde du taklet det om du satt å så på at din mor hadde sex sammen med din far på tv og visste at alle vennene dine kan se dette?! 

    Jeg burde kanskje ikke brukt så mye energi på det her, men jeg trengte å få det ut. Jeg trenger at du selv leser det her, og kanskje tenker deg om noen ganger før du gjør noe. Du klager hele tiden på at du får så mye hat, men er det rart du får det når du legger opp til det? Den siste tiden har det vært en god del nakenhet fra din side, du har postet videoer hvor du bader naken, du har delt bilder hvor du er naken og ikke minst en video på tv programmet bloggerne hvor du har sex. Jeg kan ikke lenger forsvare deg, jeg kan ikke lenger ha respekt for deg. Jeg støtter ikke lenger hva du gjør, jeg har ingen forståelse!

    -Silje Granhaug

  • Hjemmet vårt selges

    Hei, i dag er en dag hvor det er mye blandet følelser. I dag er det visning i det som egentlig er vårt hjem, og det føles veldig rart. Samtidlg som det egentlig skal bli litt godt også, for det har laget mye kaos i forholdet det med at vi skal flytte osv. Den siste tiden nå har vært veldig tøff, det har vært veldig vanskelig å skulle midt oppi alt sammen. Men heldigvis har jeg ei litta prinsesse som alltid holder meg på beina og gir meg en glede som bare gjør meg automatisk lykkelig. Det skal bli veldig godt å være ferdig med dette, for jeg er virkelig utslitt akkurat nå. Nå skal jeg ha barnefri fra i dag til søndag, og jeg har ikke tenkt til å gjøre noe som helst annet enn å ta det helt rolig. Nå tror jeg virkelig at jeg trenger den tiden for meg selv og bare slappe helt av. For neste uke er det jo høst ferie, da reiser jeg og Ella bort hele uken. Det å bare komme seg bort skal bli så godt!

    Uansett ser du etter et nytt hjem, så er det vinsning hos oss i dag! Løp og kjøp :)

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=104921172

     

  • Jeg flytter

    Jeg har vært borte fra bloggen i flere dager nå. Jeg har ikke en gang villet logge meg inn for å se, jeg visste det ventet en del spørsmål som dere ville ha svaret på. Første som kom opp var et spørsmål som kanskje har blitt stilt ti ganger her inne de siste dagene. Jeg skal bekrefte det at, ja jeg flytter. Forhåpentligvis så har jeg allerede fått meg leilighet fra 1.november. Håper virkelig jeg får den for den er utrolig fin, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å trives der. Nå som jeg skriver vi så vil det si, meg og Ella. Det har skjedd en god del ting som har skapt veldig mye uro i forholdet, noe som har gjort ting utrolig vanskelig. Vi har en god tone, vi velger å flytte fra hverandre og bare se med tiden hva som skjer.

    Det at jeg og Ella skal bo alene igjen er helt greit. Vi har jo det så utrolig fint sammen, hun er verdens herligste. Uten henne hadde jeg aldri stått her som jeg står i dag, hun kommer foran alt og alle. Jeg gleder meg faktisk litt til å bo alene med henne igjen, for jeg vet hvor fint vi hadde det. Og det er jo klart at så lenge vi er alene så blir båndet mellom oss mye sterkere også. Jeg føler meg veldig klar for å flytte ut, det å endelig kjenne på at jeg har mitt eget hjem igjen skal bli veldig godt.

  • Jeg ble oppi skyene

    Jeg valgte å ta en test sånn for å sjekke om det kunne være at jeg var gravid igjen. Jeg blir veldig fort gravid, jeg har blitt gravid på to forskjellige typer P-piller og når jeg tok inn spiral, endte jeg opp gravid da også. Spiral skal være noe av det sikreste man kan ha, så nå driver jeg å prøver og finne ut av hvilken prevensjon jeg skal gå for neste gang. Men sånn uansett, tilbake til tema her. Jeg tok en test den ble negativ, jeg gikk å la meg i senga mens jeg lot noen tårer trille. Det gjorde utrolig vondt å se en negativ test, for det var veldig lenge siden jeg hadde sett. Etter et kvarter går jeg tilbake på badet jeg tar opp testen, BAM den er positiv, veldig svak men positiv. Jeg blir så glad, jeg blir helt oppi skyene. Dagen etter tar jeg en blod prøve, så tar jeg en digital test sånn for å dobbelt sjekke det her. Jeg venter og venter på at svaret skal komme opp. Det skal vel ta to minutter, og det føles så utrolig lenge når man sitter å venter på noe sånt som dette. Jeg tar opp kamera og filmer mot slutten av testen. Så kommer svaret, IKKE GRAVID! Jeg får svar på blodprøven dagen etter, den viser også NEGATIV. jeg ble nok en gang lei meg, samtidig som jeg blir litt redd for at jeg ikke kan bli gravid. Jeg har mistet en god del ganger til sammen, og det skremmer meg at det skal gå galt såpass mange ganger som det har gjort nå. Jeg ønsker virkelig å få min siste nå. Jeg startet tidlig og da vil jeg egentlig bli ferdig tidlig også! 

     

  • Dagens outfit

    Hallo, jeg kan virkelig ikke huske sist jeg la ut et dagens outfit innlegg. Men jeg har nok gjort det på min tidligere blogg, litt usikker på om jeg i det hele tatt har gjort det på denne bloggen her. Uansett, jeg tenkte i hvert fall å gjøre det i dag. Jeg har endelig fikset meg igjen, noe som føltes utrolig godt. Det er rart hvordan man kan føle seg så mye bedre med bare litt sminke på. Og denne gangen så er det faktisk ikke bare mitt dagens outfit som skal vises, jeg har jo verdens beste kjæresten også som stiller opp. 

  • Ny dag, nye muligheter

    Nå har en ny dag kommet, og den dagen her har jeg gruet meg til i flere dager. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har en skikkelig dårlig magefølelse. Jeg skrev jo i et innlegg for noen dager siden at om at jeg er i dårlig form og at det skjer noe som overhode ikke er riktig. Jeg skal til legen i dag, og jeg har faktisk aldri gruet meg så mye som det jeg gjør nå. Jeg vil jo tenke at det går bra, men samtidig så er magefølelsen min ekstremt dårlig. Jeg var så utslitt når jeg la meg i går, men jeg fikk ikke sove fordi jeg lå å tenke og spekulerte på hva som kan være galt. Og det dummeste man gjør er å Google, virkelig aldri gjør det! Sånn bortsett fra det har denne morgning vært super fin. I etter middag skal jeg bruke masse tid på å kose med Ella, hun skal nemlig til pappaen sin fra i morgen til mandag. Men så vet jeg at jeg skal hun med i familie bursdag på lørdagen, så det er ikke sånn at jeg ikke ser hun i løpet av helgen. Jeg er klar for at denne dagen kan starte og gi meg mange nye muligheter. 

    Håper alle får en super fin dag :)

     

  • Forlovelseringene er tatt av

    Nå begynner det faktisk å bli en stund siden jeg tok av forlovelse ringen min. Det er jo selvfølgelig veldig uvant å ikke ha den på lenger siden det ble jo til en vane å ha den der. Den er betyr jo selvfølgelig veldig mye for meg, det er jo et symbol på ekte kjærlighet. Jeg tok den heller ikke av fordi jeg ville, jeg var nødt til å ta den av siden diamanten datt av mens vi var på ferie. Det har vel gått et par uker nå siden jeg leverte den inn til reparasjon, og i dag skal jeg enedlig hente den igjen.

    Men det er ikke bare min ring som er av, Kristian har heller ikke på seg ringen lenger. Han har faktisk ikke noe ring mer. Dessverre så hovnet fingeren hans opp så mye at den måtte klippes av. Det her er jo veldig trist og det føles jo selvfølgelig kjempe tomt for oss begge to. Men heldigvis så skal jeg hente min i dag, også må vi få fikset en ny ring til Kristian igjen. Det er selvfølgelig noe som skal bli gjort så fort som mulig. Jeg har gitt mitt JA, og han har gått ned på kne, selv om ringene er tatt av akkurat nå så vet vi begge to at det fortsatt er oss to, vi er fortsatt forlovet. 

  • Good morning everyone

    Det er en ganske så perfekt morgning i dag, til tross for litt stress. Ella sitter på med Kristian til barnehagen når han drar på jobb, så noen ganger når vi har sovet litt lengre enn det vi skulle så blir det litt stress sånn som sikkert veldig mange andre har det også. Jeg lå å vridde meg av smerter i leggen i natt, så det har ikke blitt så veldig mange timer på øyet for min del. Pluss at jeg av en eller annen grunn gledet meg så utrolig mye til til å stå opp med Ella i dag, altså hun er jo en stor glede i seg selv. Men det å glede seg til å stå opp tidlig er litt uvanlig for min del. Jeg tok morgenstellet på henne, noe som egentlig alltid er veldig koselig til tross for litt trass innimellom. 

    Jeg har forresten slettet alt på instagram i natt mens jeg lå våken. Jeg skal prøve å få det litt mer ryddig, så det er grunnen til det. Det vil også bli lagt ut bilde/bilder hver dag framover. Så gjerne følg meg, siljegranhaug. Håper dere alle får en super fin dag :) 

    Og ja, bildet er i fra i dag!

  • Et par dager borte

    Hei, nå har det gått et par dager igjen uten blogging. Det blir mye fram og tilbake når det skjer en god del i privatlivet mitt. Jeg er for det første i kjempe dårlig form, det skjer utrolig mye med kroppen som overhode ikke er riktig. Jeg har bestilt meg legetime på torsdag så jeg er veldig spent på om dem finner ut av alt sammen. Det går mot mørkere tider, det er virkelig noe som jeg kjenner på. Jeg blir mye mer sliten og humøret blir litt dårligere, samtidig som jeg føler at det ser litt lysere ut nå. Det går mye opp og ned og svinger ekstremt mye for tiden, det skjer noe hele tiden. Når ting endelig skal bli helt lyst så kommer det et eller annet som vanlig og ødelegger så det blir helt mørkt igjen. Det har jo bare gått et par par dager siden sist jeg oppdaterte bloggen min, å det har allerede skjedd masse på bare de to dagene. Jeg har mye jeg må finne ut av og tankene går litt i surr. Jeg gleder meg så utrolig mye til alt bare faller på plass igjen sånn at jeg får litt ro. Jeg har så lyst til å dele en hel del med dere, men siden jeg ikke lenger har kun meg å ta hensyn til så kan jeg dessverre ikke gjøre det. Nå tenker jeg egentlig bare å bruke litt tid framover på å tenke litt og finne ut av ting, jeg blir å oppdatere bloggen så ofte jeg får til. 

  • Vi har fått oss egen kokk

    Det er lørdag og absolutt ikke et vær som hører til lørdager. Det er kaldt og regner som bare det. Jeg var så heldig at jeg fikk sove til jeg våknet i dag mens Kristian stod opp med Ella. Det er noe jeg setter utrolig stor pris på, bare det å kunne få seg en time ekstra på øyet hjelper mye. Det tok ikke lang tid etter at jeg våknet før vi dro på butikken. Da handlet vi inn til lunsj og middag til i kveld. Det som var ekstra fint i dag var at vi fikk vår helt egen kokk, Ella hjalp nemlig til å lage mat. Hun er super flink til å ikke ha fylt 2 år en gang, hun elsker å hjelpe til med absolutt alt. Hun rydder rommet sitt hver kveld før hun legger seg, hun kaster ting i søpla, hun hjelper til å lage mat, hun tørker av bordet om man spør om hun kan gjøre det. Jeg er verdens stolteste mamma, til min fantastiske prinsesse. 

  • Jeg har så dårlig samvittighet

    Jeg har jo vært i dårlig form i nesten en hel uke, jeg har gått på smertestillende som er litt sterke i noen dager på grunn av etter rier. Det har gjort meg litt sløv så jeg har ikke orket så veldig mye mer enn å ligge i sengen. Siden jeg gikk på smertestillende og var så utrolig sliten så valgte jeg at Ella skulle være hos pappaen sin og litt hos mamma fram til jeg hadde kommet meg i form igjen. Jeg har jo sett hun litt sånn innimellom selvfølgelig. Men jeg har ikke følt meg klar for å ha hun på egenhånd, før jeg hadde vært uten smertestillende å sett at det gikk fint og at formen var på topp. Nå har min fantastiske prinsesse endelig kommet hjem for å bli. Jeg har så dårlig samvittighet, jeg har ikke klart å være der for hun på en hel uke. Jeg er så avhengig av den lille jenta, hun er virkelig hele livet mitt. Mens akkurat nå følte jeg at det var riktig at hun var hos noen som kunne være tilstede 100%, for det fortjener hun. Jeg er i helt fin form igjen, og jeg er klar for å ha hun hjemme hos meg igjen. Jeg får så mye mer energi av å være rundt henne, hun kan helt klart lyse opp alle mine dager, uansett hva. 

    Nå skal jeg kose meg masse sammen med både Ella og Kristian i helgen, så får jeg heller bare prøve å heve meg over den dårlige samvittigheten og tenke at jeg gjorde det som var best for henne i den settingen her.

  • Er det slutt?

    Spørsmålene om jeg er singel og om det er slutt mellom meg og Kristian gjentar seg flere ganger daglig. Nå tenkte jeg at jeg skulle svare på det her, mest fordi jeg blir sliten og lei av å få det samme spørsmålet gang på gang. 

    Nei, det er ikke slutt mellom oss. Men skal bekrefte at det har vært litt av og på de to siste dagene. Vi begge går igjennom en stor sorg, vi begge har mistet det vi gledet oss veldig til å få. Vi skulle jo for første gang få et barn sammen, det var selvfølgelig kjempe stort for oss. Når vi så at ting gikk bra og ukene gikk så valgte vi å fortelle det til familie og venner. Så det at vi faktisk måtte ringe rundt og sende meldinger var veldig tøft, det var absolutt ikke morsomt. Det har vært/er en tøff tid for oss, det har ført til litt uenigheter. Men heldigvis så fikk vi pratet helt ut i går, og alt løste seg til slutt. 

    Såååå, NEI det er ikke slutt mellom oss!

  • Hvor mye tåler egentlig et menneske?

    Jeg bærer en stor ryggsekk, den er tung som et helt fjell. Når jeg tror at jeg ikke klarer å bære mer så kommer det alltid mer oppi den sekken. Den kan gjøre så jeg faller, men jeg reiser meg alltid opp igjen. Jeg har bestemt meg for at jeg alltid skal reise meg opp igjen, uansett hva som vil skje i framtiden. Akkurat nå så har det skjedd så utrolig mye på en gang, jeg velger å ikke gå ut med dette sånn med en gang. Jeg vil heller komme tilbake igjen på det når jeg er litt sterkere å fortelle dere alt sammen. Jeg bare blir så overrasket over hva et menneske faktisk tåler, jeg ser mennesker som går til rusen eller i grava fordi dem ikke klarer mer. Hva er det som faktisk skjer når det går så langt? Jeg har tidligere tenkt på å gå i grava flere ganger. Men jeg har aldri gjort det, for jeg vet selv hvor vondt det er når man mister noen. Og jeg unner virkelig ikke mine nærmeste den sorgen. Jeg vil heller vise hva vi mennesker faktisk klarer, for uansett hva så lærer man seg å leve med det. Det kan ta tid, veldig lang tid, men det er da det er viktig å holde hodet høyt og passe på hvor man tråkker. For tråkker du et steg feil og treffer den tynne isen så detter du igjennom. Det er ingenting som har klart å ta knekken på meg hittil, da vet jeg så godt at det er ingenting som kan gjøre det heller. 

    Jeg skal nok en gang komme meg helt opp igjen, og bevise for alle sammen og ikke minst meg selv at jeg virkelig klarer det. Man vet ikke hvor sterk man er før man virkelig trenger den siste styrken. 

  • Spørsmålsrunde

    Det er jo en god stund siden jeg har klart å holde bloggen gående nå. Grunnen er at jeg var gravid, jeg var ekstremt sliten hele tiden og ikke minst kvalm. Så jeg orket rett og slett ikke å bruke den tiden jeg faktisk hadde overskudd på blogging. Nå er den tiden over, jeg har kommet med litt opp igjen og tenker å starte opp med blogging igjen. Jeg tenker å kjøre spørsmålsrunde hver uke, så da er dette første ukens spørsmålsrunde. Still alle spørsmålene dere lurer på, jeg svarer på alt sammen. :)

  • En tur på sykehuset, endte i full sorg (VIDEO)

    På fredagen ble jeg innlagt på sykehuset, det jeg ikke visste var at det skulle ende i full sorg. 


     

  • Formen er elendig

    Etter at jeg nok en gang har vært borte en god stund fra bloggen nå, så har jeg den unnskyldning at formen min har vært helt elendig i flere uker nå. Jeg har så vidt klart å gå ut av senga noen av dagene. Det har vært helt forferdelig. Men endelig begynner det å bli litt bedre. Den siste tiden mens jeg har vært borte fra bloggen har det skjedd en god del. Vi har vært i Finnmark i noen dager, (der Kristian kommer i fra.) Jeg må virkelig si at jeg likte meg veldig godt der, ihvertfall akkurat der vi var. Jeg fikk jo sett reinsdyr gå fritt overalt, noe jeg aldri har sett tidligere. Det var en bitteliten gå tur på ca 50 meter så var det å sette seg i en båt å dra ut å fiske krabber og fisk. Det var helt fantastisk å være der. Eneste som var veldig kjedelig var at jeg var veldig dårlig så det var litt begrenset hva jeg fikk til hele tiden.

  • Jeg blir beskyldt for narkotikamisbruk

    Opp til flere ganger har jeg blitt beskyldt for å bruke narkotika. Til og med den dag i dag blir jeg beskyldt for dette, enda jeg ikke drikker alkohol en gang så blir jeg fortsatt  beskyldt. Jeg vet veldig godt at jeg har en fortid, og at folk derfor kan tro at jeg bruker narkotika den dag i dag. Men jeg har lagt min fortid LANGT bak meg. Folk trodde til og med jeg brukte narkotika når jeg gikk på ungdomsskolen, noe jeg absolutt ikke gjorde. Alle de beskyldningene alle kommer med, er helt på trynet. Folk sier at dem har videoer av at jeg bruker narkotika, det har lenge vært et tema hos veldig mange at jeg driver med dette. Jeg skal nå fortelle dere en ting. Jeg må dessverre skuffe dere, jeg bruker ikke narkotika, å jeg drikker heller ikke alkohol. Jeg går ut på byen, jeg drar på fester, men jeg tar ikke narkotika eller alkohol av den grunn.

    Det verste jeg vet er foreldre som tar i seg narkotika, uansett om man tenker at jeg har barne fri så det gjør ikke noe. Det er helt FEIL, selvfølgelig gjør det noe om man tar i seg narkotika. Narkotikaen er ikke ute av kroppen din på ihvertfall et par dager, så det vil si at du fortsatt er påvirket når du er med barnet ditt igjen dagen etter! Og skulle man blitt tatt for dette, tror du da at du får lov til å ha barnet ditt i ditt hjem lenger? Nei, det gjør du ikke. Det her er noe jeg aldri kunne ofret, man ofrer ikke barna sine for narkotika. 

    Så nå vet dere det, jeg er HELT i mot narkotika! Aldri om jeg hadde ofret datteren min for noe sånt dritt!

  • Masse nytt

    I helgen ble det innkjøp av masse forskjellig. Det ble to nye kommoder, to nye lamper, en ny sofa, en ny stol, puff, interiør hylla og interiør til å sette inn i hylla. Jeg ble kjempe fornøyd med absolutt alt sammen, det ble kjempe fint. Jeg har jo ikke delt så mye på bloggen av leiligheten, og helt ærlig så vet jeg ikke hvorfor. For denne leiligheten vi bor i er kjempe fin. Men jeg tror jeg egentlig liker at mitt hjem er mitt hjem, ikke noe jeg trenger å dele med hele verden. Men jeg lovet i går å legge ut bilde av alt som var nytt, å det skal jeg gjøre nå, håper dere liker det :)

  • Min bestevenn er undervurdert!

    For snart seks år siden så fikk jeg meg en bestevenn, en jeg kunne komme hjem til, som alltid ventet på meg, som alltid var trofast og beste av alt, jeg visste det var min. Hun sov sammen med meg hver eneste natt helt siden den dagen jeg fikk hun. Jeg husker en dag hun hadde vært ute for å lufte seg om morgningen, å jeg hørte hylene. Det gjorde vondt langt inni sjela, for det var noe av det verste jeg noen gang har hørt av skrik. Pappa roper på meg å sier at hunden min var påkjørt. Jeg har aldri vært så rask ned den trappa noen gang! Jeg så bare masse blod og at beinet hennes var revet av. Hun ble borte i tre uker ca på sykehus. Jeg følte meg så alene, jeg var livredd for at hun ikke skulle klare seg. Det er en chihuahua, den rasen som blir mest undervurdert. For den dag i dag lever hun i sine fulle fem og har tre og en halv fot. Etterhvert som årene gikk så flyttet jeg ut, så det ble ikke til at hun ble med meg. Hun ble boende igjen hos mamma og pappa, siden jeg følte at jeg ikke hadde tiden til å ha hun, pluss at hun er veldig knyttet til mamma og pappa sin chihuahua. Men i dag satt jeg å tenkte litt på dette. Så jeg fikk kjent litt på savnet, og veien for å hente henne er veldig kort. Så nå ligger hun rett ved siden av meg, å her tenkte jeg hun skulle få være en stund framover! 

  • IN LOVE

    Det her er virkelig noe jeg har siklet på veldig lenge. Jeg har blitt helt forelsket i denne hylla. Jeg kan sitte i times vis å se på den, den er jo helt nydelig. Vi har fått masse annet nytt interiør osv også som jeg tenkte å legge ut bilder av i morgen, så husk å trykke inn i morgen om dere vil se :)

  • Happy birthday too me

    I dag er dagen jeg har ventet på ekstremt lenge, i dag er dagen jeg fyller 20 år. Jeg merker jo ikke noe forskjell fra i går til i dag liksom, men bare det å være gammel nok til å komme inn på flere utesteder osv betyr liksom litt. For jeg har ikke noen venner som er under 20 år som jeg er ute med, å jeg forstår at det har vært kjedelig for dem å ikke kunne gå noen andre steder enn kun der det er 18 års grense. Også føler jeg at når jeg skal si at jeg er 20 år så høres det ut som jeg er voksen. For nå er jeg 20 år, jeg har samboer, barn, bil, jobb og egentlig alt jeg trenger for å gå inn i det ''voksenlivet''. Jeg føler det er mer akseptert nå som jeg har fylt 20 år. For man blir vel kanskje ikke sett på som ordentlig voksen selv om man er 18 år, det er ihvertfall det jeg selv har følt litt på. Når jeg sa at jeg var mamma og 18 år så føler jeg at det ble litt uglesett om dere skjønner. Mens nå er jeg 20 år, så er det mer akseptert at man lever et ''voksenliv''. 

    Jeg startet dagen med å stå opp sammen med Ella, så ble hun levert i barnehagen. Jeg har ikke vært i form i dag, så jeg har for det meste ligget rett ut på sofaen, Ella ble hentet tidlig, og når vi kom hjem etter at hun var hentet så ventet det meg flere gaver i fra Kristian og Ella. Jeg ble utrolig glad og ikke minst veldig sjarmert, for det er ekstremt sjarmerende når man ser barnet sitt kommer med en stor bukett med roser og gave på gave så varmer mammahjertet veldig. Det har helt klart vært en super fin bursdag hittil, og det vil det nok være resten av dagen også Vi skal snart ut å spise sammen med mamma og pappa. Så bloggen vil bli oppdatert litt senere i dag også. 

  • Hvorfor har jeg ikke blogget?

    Hei alle søte mennesker. Jeg har ikke blogget på en lang periode. Å jeg ser nå når jeg logger inn at det er flere spørsmål om hvorfor jeg ikke har blogget. Jeg har vært på ferie og hatt noen dager hvor jeg har vært veldig umotivert og dårlig. Ella var på ferie sammen med pappaen sin i en uke nå for første gang. Jeg hører folk si dem misunner meg som fikk fri i en uke. Mens jeg misunner dem som slipper det. Det er absolutt ikke noe i veien for at Ella skal være med pappaen sin i en uke, men for meg var det kjempe tøft. Jeg har aldri hatt henne borte så lenge, å kjente virkelig på det at jeg ikke har noe liv uten hun. Jeg ble så umotivert og sliten, jeg var helt tom for energi, helt fram til henne kom hjem. Tror det er første gangen jeg har fått så mye energi av å være med henne, det var helt magisk. 

    Ihvertfall så er Ella tilbake, jeg begynner å få motivasjonen tilbake. Det er så mye som skjer om dagen og alt jeg gjør for tiden er virkelig verdt å blogge om. Det er masse jeg vet ville vært interessant å dele med dere som leser. For den hverdagen jeg lever nå er virkelig mer enn fantastisk, den er liksom helt perfekt. Jeg har blogget i mange år, å så bra jeg har det nå har jeg virkelig aldri hatt det opp gjennom tiden med blogging. Jeg har tidligere hatt veldig mye negativitet på bloggen, fordi jeg har brukt bloggen som et hjelpemiddel til en tøffe tider. Jeg har delt veldig mye om hvordan jeg har hatt det og følt det. Det vil jeg jo også fortsette med, bare at nå er det en hel del positivt og ekstremt lite negativt. Jeg har mange ting å dele her i framtiden, og jeg gleder meg til å starte opp å faktisk prøve å holde bloggen oppe. 

    Del gjerne videre :)




  • hits